fredag 6. november 2009

Deluxe Ski Jump

Dennis lempet fettet sitt over trampolinekanten og smurte seg inn i smør. Dette fordi han skulle ta på seg fotballdrakten fra 2. klasse, som nå var meget for liten. Hans lag, Piska IL, skulle spille på Gaulen cup, og dagens motstander var Varmved.


Imre Loen hadde brukt dagens fritid på å spille Deluxe Ski Jump. Spillingen hadde gitt ham en kraftig ladning i hans bakre leggmuskel.


Da Herr Rugerede blåste kampen i gang, sparket Høystein Klosse ballen til himmels. Alle på banen, inkludert publikum, sprang ut og sto i en klynge der hvor ballen kom til å lande. Høy Eivind fikk tak i ballen, og det ble jubalong.


0 - 0 til pause.


Dennis, fortsatt kald og glatt etter innsmøringen, fikk plutselig en trang til å løpe med ballen. Imre oppdaget et glimt i øyet hans, og ladningen i leggmuskelen fikk endelig slippe ut. Han tok fart, og utførte århundrets sklitakling på grus. Dennis' fett begynte å skvulpe fra side til side, helt til energien ble bygget opp til et punkt hvor hele hans masse landet på grusen. Imre, relativt fornøyd med bragden, flakset videre.

Dennis kastet grus etter Imre.

Basert på en sann historie.

fredag 2. oktober 2009

dilin dilin dilin dilindiln

Satirehuden til Jenny ble rubbet inn i valgflesk for optimale groforhold for blåskjell. Men neida, ikke hvilken som helst type blåskjell, men blåskjell med politiske utsagn som passerer tykktarmen med glede. Etter hvert som det klekker ut med ord, plukkes de opp av blå maurslukere ved utgangen av kloakkrøret, og spres videre via ører i nakken som kan snakke.


En valgfisk

Jenny går til TV-verdenen og viser stolt frem blåskjellene sine, mens eksperter sitter i ring rundt henne, og en assistent henter ved. Mot slutten klukker et av blåskjellene så ordstyrerens tupé skvetter. Klukket blir analysert av de fremste høne- og vrøvlekspertene innen privat sektor, og selges videre til de store avisene, som bader i sølvpussmiddel i gullkar. Regjeringen ruger på saken til den falmer en naturlig falmedød bak statsrådenes katastrofale pølseklypeforbruk.

Etter tre dager er Jennys hud blitt til sekretærhud, blåskjellene har spist seg selv og Jens Stoltenberg sitter igjen med 14kg flatlus og døde celler, pakket inn i retro-konvolutt underskrevet av Askeladden. Maurslukerne blir sett på semi-militære sensorer i den nord-norske urskogen, og prisen på hodene deres blir satt til svimlende syv norskgrodde, ikke-genmodifiserte agurker.

Hedmarks eneste indianerstamme tar med både pil óg bue på jakten etter snusegutta. I Bodø treffer de på biffgutta, som er for en fredet flyndrebestand, men mot hermetiske egg. De to gjengene humrer høylytt et bordvers til hverandre, og spleiser på en stortromme, som de etterpå slår på. Tiltrukket av vibrasjonene, kommer Trond Giske ut av en busk og gliser stort mens han erkjenner sin kulturelle lidenskap for kulturell flerkulturell trommekulturmakrell. Trond Giske er spesielt skvulpete denne kvelden, og bommer brutalt på en vits om den dagen da månen blir til en arena for opprettsflyndrer. Biffgutta ser mørt, og indianerstammen ser rødt, og i godt lag knuser de Fru Breies rugerede.

Tre ender flyttet til Sverige på grunn av dette, noe vi i Bransaker ikke liker i det hele tatt. Derfor kan du nå skyte gullfuglen som flyr over skjermen i dette øyeblikk.

tirsdag 15. september 2009

Gratulerer med dagen, ØA

ØA er 18 år i dag, og det feires med boller og brus over hele Norge. Bransaker markerer dagen med et helt innlegg dedikert til denne flotte maen. ØA, også kjent som ØA, har vært med i gamet helt siden dag 1. Nå er det altså 18 år siden dag 1. ØA er dermed 18 år, og det feires med boller og brus. Og vi dedikerer et helt blogginnlegg til dette. Og han har vært med i gamet siden dag 1.



Eirik har vaska finstasen fra 1987 med såpevann og lukter bedre enn nyvaskede gulv. Jeg har kjøpt tre mellomstore hveteboller uten rosiner som jeg skal spise selv, og servere Eirik og ØA vann fra den billige springen. Men nok om i dag, la oss nå ta et tilbakeblikk på hans fantastiske liv.

Som vi alle vet, ble ØA født for nøyaktig 18 år siden, og det feires med boller og brus. I en alder av ett år slikket han på sin første tånegl, og innen han nådde fire kunne han spise babygrøt uten hjelp av noen hender. I første klasse kapret han de fineste jentene med sine lystige massasjefingrer, og i tredje klasse sang han et helt Nirvana-album istedenfor å ha presentasjon om skogens tredje mest næringsrike insekt, elgen. I femte klasse kunne han alle primtallene opp til 2, og i 7. klasse fullførte han barneskolen med et smil om munnen (fordi han nettopp hadde slått sexybaby_12 i minigolf på jippii.no).

På ungdomsskolen, derimot, fikk den unge sjarmøren nok penger til å kjøpe seg god mat, og denne maten jaktet han på med gevær. Han brukte kun belter av fiskepinneskinn da han gikk på skolen, noe som førte til at alle kattene kom siklende som tubaister som hadde drukket mye vann. Meteorologer lærte å benytte seg av denne sikkelstrømmen da de målte tevannets påvirkning av vårt agrikulturelle pågangsmot. ØA lot seg midlertidig ikke sjenere av dette, men han førte hæren videre inn i den fryktinngytende sorte gryte, og ble kokt sammen med kålrabi og poteter. Kjøttkakene ble stekt for seg selv, og de ble servert straks etter den brune sausen var jevnet. Utkledd som potet, klarte ØA å rømme måltidet via en boks med rømme.

fredag 11. september 2009

Fleksi eggstokker

Vi spurte vokalist og frontfigur i det broderlige hip-hop-bandet "Kain og Abel" om hva han syntes om den nye boka til Henning Rabel, "Gain og Snabel". Han svarte følgende:

"Hunne kjørte langs E39 uten å ha så mye som en smule smurt langs panseret. I det minste hadde hun hengt mistelteiner opp under taket, i tilfelle sikten ble for god. Etter å ha snekret seg to gode og smakfulle pølser under naboens tindrende eiketre, kunne hun endelig trekke pusten dypt og raute som en sjøløve. Kåre var som en ulv etter disse sjøløverautene, og han kom settende straks tikke-egget sa tikk nok ganger til at det kunne si pling.

Plung, plang, pling i bollen.

De radikale eggesmelterne lå dypt innhyllet i steikefett mens de rullet sine respektive sønner rundt og rundt. Årelang utdanning krevdes for å gjøre disse to tingene på likt. Og ingen av eggesmelterne trodde sine egne lår da de fant ut at de ikke hadde penger.

Imens gikk Åge Hareide på loffen.

Hunne var allerede i dyp søvn da hun våknet etter en tretimers kjøretur. Ved hjelp av de to ytterste fingrene på den ene hånda på den andre siden, kunne hun strekke seg i flesket, noe som var ganske deilig. Da følte hun seg pigg nok til å gå på ørnejakt. Hunne var av typen som alltid hadde en 12-tommers haubits i bagasjerommet i tilfelle panikk. Panikk i denne sammenhengen er nært dødsfall i familien, flere byer i Belgia, samt en ganske ålreit elv som renner gjennom Donau. På kryss av. Hun kjørte to pinner inn i leveren for å dempe denne ørneaktige euforien."


Her er noen bjørnelår.

mandag 7. september 2009

Nye sko, takk.



Jeg vil gjerne ha nye sko fordi mine nåværende Converse ble brutalt angrepet av mammas nye gås. Hun heter Jenny og er "alles" bestevenn, men jeg hater henne. En dag skal jeg lage puter og dyner av kreket og steke kjøttet i et kar med grøt. Enn så lenge får jeg nøye meg med å låse restene av skoene inne i et skap. På regnfulle dager må jeg bruke min yngre brors gamle fotballsko for ikke å få fuktskader på føttene, men da ler alle på bussen av meg, og hiver meg av foran Torsteins egg- og omelettfabrikk. Mens den jublende bussen kjører videre tenker jeg alltid: "Nå hadde det jammen vært godt med nye sko (og en omelett, da)"

onsdag 2. september 2009

Dikt for personer med rustning

Mitt skarpe sverd og mitt rustne skjold,
det duger til så meget,
ostebrød med smør og saft,
kan alles mage lege

Min kones hastige sølvpusserhånd,
vasker den store greven,
hans svake duft av oliven og mark,
kan alles nese prege

En særdeles svak rustningdrakt,
en snau bondes høvdingforakt

En greves harde beskatningplan
og min kones sterke fisketran

onsdag 26. august 2009

Et seriøst innlegg

Kødda.

"Verden e i ferd me å bli gal" sa Humpe-Hanne, med et fjernt sukk. Hennes mann, Trugar Eskeland hadde akkurat parfyrmert oppvasksmaskinen da han hørte sukket. Han smeltet innvendig og spontanfridde på kjøkkenet denne kalde vinterdagen. Humpe-Hanne sa naturligvis ja: "eehh naaaawww så søde du e trugar!! oki fniz, diil:)".

Etter ett hår hadde de kjapt seg et fus ute på bandet for å bli bender. Humpe-Hanne hadde planlagt 21 barn, hvorav 14 av dem skulle legges i hennes uvaskede syltetøyglass i en hjemmelaget lake av eddik og Nivea bordsmør. Trugar (også kjent som trugemaen blant sladderdronningene inne hos Dahls igle- og skipsrederi) fant ut av planene hennes en myk sommerdag. Førsteinntrykket hans var "kaforret språk e det dokke snakke?". Magefølelsen hans sa "gi meg en øl'a, litt brennkvikt". Han begynte å skrike ut alle Busta Rhymes-tekstene han kunne, "Baby if you give it to me, I'll give it to you".

"Baby if you give it to me, I'll give it to you".

Og så tenkte han ikke mer på det. Hans far, Trugepetter, og hans sjy onkel, Trusær, pleide ofte å si "har du lyst på kjeks, så tar du kjeks. hallemann". Derfor gikk han bort til skapet og tok ut en pakke med kjeks. Og så spiste han pakken med kjeks. Og etter at han hadde spist pakken med kjeks, satte han den inn igjen. Og etter at han hadde satt inn igjen pakken med kjeks, så lukket han skapet. Etter at han hadde lukket skapet, og skulle til å gå bort til TV-en for å se Motell Siv-Jensen, merket han at han satt fast i skapet. Derfor åpnet han skapet igjen, og da la han merke til det. Noen hadde flyttet på kjekspakken! Adrenalinet fosset gjennom kroppen hans, og da det gikk gjennom foten hans kjente han at den skvulpet. Hjernen hans knaket som aldri før:

Øl
Hvem har flyttet på kjekspakken?
Øl
Hvordan har kjekspakken kommet seg bort dit?
Øl
Hvorfor har noen flyttØL
Øl

Han fant ut at det var han selv, fordi han nettopp hadde spist kjeks. Eller var det noen andre? Nei, han var sikker på at det var han som nettopp hadde spist ni og 3/4 kyllingkjeks og skrevet et dikt på den underste kjeksen:

"Jeg har ei kone som er dum som en anemone
og jeg har snart enogtjue barn som alle spiller trombone"

Trugar tenkte at han var fornøyd med diktet, men det var noe han var ufornøyd med også. Han tok fingeren i munnen, løftet den mot himmelen og sa "Aha!", og tenkte at dette burde få Amanda for årets klisjé. Han hadde helt glemt å vaske sauene.